Tilda-dukken har lenge vært et av de mest populære lekene. Den er også elsket fordi du kan lage den selv. Skaperen av denne dukken, Tone Finnanger, oppfordrer folk til å drive med kreativitet og håndverk. Du kan ikke bare sy, men også hekle en Tilda.
Tildens historie
Merket ble offisielt registrert i 1999. Siden åpningen har interessen for disse dukkene bare økt. Tone Finnanger fikk en kunstutdannelse og jobbet en stund i en butikk der det ble laget håndlagde suvenirer. Jenta ville skape noe eget. Først tenkte hun på å skrive barnebøker, men bestemte seg deretter for å lage leker.

Slik ble Tilda-dukken født. Tone Finnanger drømte om å lage mer enn bare vakre dukker. Hun ville at hver enkelt skulle ha sin egen spesielle karakter – en «glede». Derfor var lekene hennes elsket ikke bare av barn, men også av voksne. Etter å ha laget flere dukker, la Tone dem ut for salg i butikken der hun jobbet. De ble raskt utsolgt. Inspirert av suksessen åpnet jenta sin egen butikk i 1999. Samme år ble Tilda-merket offisielt registrert.
Tone skrev bøker med anbefalinger om hvordan man lager tilda-dukker selv. Frem til nå har ikke merket hennes produsert ferdige produkter, men materialer og tilbehør til produksjonen av dem. Hun tilbyr også en rekke mønstre og bøker.
Viktig! Tilda-dukker kan kun kjøpes i spesialiserte nettbutikker. De lages for hånd og på bestilling.

Spesifikasjoner for Tilda-stilleker
Produktene fra dette merket kan ikke forveksles med andre dukker. De særegne egenskapene til Tilda-lekene er:
- ikke-standard proporsjoner;
- bruk av kun myke materialer;
- glatte linjer;
- perleaktige øyne;
- rødme på kinnene;
- komplekse kostymer;
- mangel på munn og nese.
Viktig! Noen mener at fraværet av munn og nese gjør at dukken alltid er på samme emosjonelle bølgelengde som eieren.
Men den viktigste forskjellen mellom dette merkets produkter og andre er en spesiell visjon for skjønnhet. Tone Finnanger ønsket at dukkene hennes skulle være mer som vanlige jenter og unge kvinner. Hun søkte å formidle karakteren til hver enkelt, slik at de ville være unike. Derfor, i motsetning til andre håndverkere, ga Tone mye oppmerksomhet til design av klær og tilbehør. Finnanger kunne skape en dukke som ikke er redd for å skille seg ut fra mengden, og derfor kan bruke en kveldskjole med gummistøvler eller joggesko.

Tilda-dukker kan ikke forveksles med andre produkter. De ser søte, elegante og samtidig litt latterlige ut. Et lite hode, knappøyne og lange armer og ben lar ingen være likegyldige.
Preferansen for myke materialer var heller ikke tilfeldig. Når kjøperen tar dukken i hånden, får vedkommende en behagelig taktil følelse og ønsker ikke å skille seg av med det nye leketøyet. Tone Finnanger masseproduserte ikke leker, og bevarte dermed deres karakter og unike karakter. Derfor har butikken hennes mange mønstre og bøker med anbefalinger for å lage en Tilda-dukke selv.
Viktig! Under merkevaren Tilda lager de ikke bare dukker, men også dyr. De viser seg å være like rørende og sjarmerende.

Hvilke tråder er egnet for strikkedukker: materiale, tykkelse
For å lage et amigurumi-leketøy må du velge bestemte tråder. Da blir prosessen enklere, og den heklede tildedukken blir penere:
- Akryltråd er den mest passende typen for amigurumi. De er hypoallergeniske, så de kan brukes til å lage barneleker. Det er enkelt å lage et produkt av trådene, og om nødvendig er det lett å rakne dem ut. Ulempene er den ubehagelige lyden som oppstår når man strikker og et lite antall lyse farger.
- Bomullstråd er et godt valg for erfarne nålekvinner. Stort utvalg av farger, tykkelse, naturlig materiale. Bomullstråd er veldig enkle å jobbe med. Ulempene inkluderer at de er dårlig kjemmet, alle manglene i teknikken er umiddelbart merkbare.
- Mohair er vanskelig å jobbe med, så det er kun egnet for erfarne strikkedamer. Men resultatet overgår alle forventninger.
- Iris er bare egnet for å lage små leker.
Viktig! Glatt garn anbefales for nybegynnere, mens luftige tråder er mer egnet for erfarne nålekvinner.
I tillegg må du være oppmerksom på kvaliteten på trådene. Hvis de har knuter eller ujevnheter, bør de ikke brukes til strikkeleker. Et produkt laget av slikt garn vil ikke bare være slurvete, men proporsjonene til et miniatyrleketøy kan være forvrengt. Det er ingen begrensninger i valg av farger - alt avhenger av bildet du har i tankene.

Strikkede dukkemønstre
Du bør begynne med å forberede et mønster. Til dette trenger du fargeblyanter som hjelper deg med å velge riktige tråder. Det er også bedre å velge rutet papir for å gjøre det enklere å velge en strikketeknikk.
Det er nødvendig å skrive nøyaktig hvordan masteren planlegger å strikke. For enkelhets skyld brukes følgende symboler:
- VP – luftløkke;
- SC – fastmaske;
- SSN – dobbelthekling;
- P – økning;
- U – reduksjon.
Alle detaljene må også strikkes separat:
- bein;
- hode;
- hender;
- frisyre;
- torso;
- klut.
For hver detalj er det nødvendig å lage et separat strikkemønster. Alle elementene i tilde-dukkemønsteret er koblet sammen på slutten av arbeidet.

Beskrivelse av strikkemønsteret til en tildedukke
For å strikke en tildedukke, bør en nålekvinne mestre noen grunnleggende teknikker:
- «Amigurumi-ring», som er grunnlaget for de små delene av dukken. Takket være dette er det ingen hull i bunnen av de runde delene;
- Du trenger også evnen til å strikke i spiral, uten å lage løfteløkker. Produktet vil se penere ut.

Du må begynne å strikke en tildedukke fra hodet. Det første trinnet er å lage en amigurumi-sirkel. Antall rader avhenger av størrelsen på produktet. Her er en veiledning for å lage en tildedukke:
- 1 omgang skal strikkes med fastmasker;
- til 2. omgang skal du øke med fast maske;
- frem til omgang 26, bruk hudfargede tråder, strikk fastmasker og vekselvis økninger og fellinger hver 3.-4. omgang;
- Fra og med omgang 26 skal trådene byttes ut med fargede. Strikketeknikken ligner på den som er beskrevet ovenfor. På denne måten må du strikke til slutten av arbeidet opp til omgang 40, og deretter fylle hodestykket med fyllstoff;
- så begynner prosessen med å lage kroppen. Teknikken ligner på å strikke hodet.
På slutten av arbeidet må kroppen også fylles med fyll, og kantene må kobles sammen med en krok. Hodet og kroppen skal kobles sammen og fortsette å lage et leketøy.

Den neste delen er beina, de skal strikkes nedenfra og opp. Du bør begynne å jobbe med en amigurumi-sirkel. Produksjonsteknikken ligner på den forrige delen. Når du lager en tildedukke, bør du huske at bena og armene er lange og tynne. På slutten av arbeidet fylles delen også med fyllstoff.
Armene skal strikkes på samme måte som bena. Men antall omganger skal være mindre enn for bena. Delen fylles også med fyll og festes til kroppen.

Oppmerksomhet! Det er verdt å ta vare på frisyre, klær og tilbehør separat. Tilda-dukken kan kles i en kjole eller bukser - alt avhenger av karakteren som håndverkeren ønsker å formidle.
Dette mønsteret passer til å lage en teddybjørn, en kanin i denne stilen. Bare i prosessen med å lage et kaninmønster må du legge til 4 detaljer - ører. Kaninen vil bli ikke mindre rørende enn andre produkter.

En heklet Tilda-dukke er ikke bare et leketøy, den brukes ofte som et interiørelement. Under dette merket produseres også leker av det mannlige kjønnet, for eksempel Nøtteknekkeren og Pinocchio. Med denne teknikken kan du lage dyr, insekter og fugler – det viktigste er at lekene blir rørende og unike.




